Aktivitetspodden Episode 4

I denne episoden snakker fysioterapeut Olga de Vries med idrettspedagog Wenche Wilhelmsen om kroppsøving for barn og unge med sjeldne diagnoser. Hvordan bør kroppsøvingslærere tenke rundt inkludering og tilrettelegging for disse elevene? Hvilke rettigheter har elevene og hvilke forskjeller er det mellom grunnskole og videregående skole i dette faget?
Dersom du ikke har hørt episode 1 anbefaler vi deg å starte med den (resten av episodene trenger ikke å høres i rekkefølge).

Les tekstversjon av podcasten

Hei Olga hei i dag er det fredag. Ja det er det.
0:17
Kult ny pod ny pod og en ny gjest. Det er sant folk da så kommer wenche.
0:27
Ja og da er det kroppsøving som står i fokus. Ja, fordi at.
0:33
Aktivitet eller fysisk aktivitet for barn er jo veldig mye kroppsøving også. Det er noen som alle skal ja på en måte, og så er det mange hindringer i veien for barn og unge med border diagnoser. Det kan være det hvert fall. Det er det. Det er ikke sikkert det er det, men derfor er det veldig fint å ha wenche Wilhelmsen som er.
1:01
Bare en lektor? Nei, hun får introdusere seg selv. Det også fint.
1:10
Hei Wenche hei Olga nå er det din tur å være i sofaen hos oss? Ja ja, det blir veldig bra, men kanskje du kan si littegrann om både hva du heter og hva du er for noe. Det kan jeg vet du. Jeg heter Wenche Wilhelmsen, og så er jeg lektor i idrett.
1:29
Og kroppsøvingslærer i bunnen. Det liker jeg å si ja.
1:34
Jeg har jobba i ungdomsskole som kroppsøvingslærer i 8 år før jeg begynte på sunnaas. Akkurat fordi at du har også jobbet. For nå jobber du på sunnaas ITS sammenheng, liksom, men det er også jobbet på sunnaas i ned rehabiliteringsavdelingen på en måte jeg har også gjort.
1:54
I nesten 8 år og.
1:57
Og da jobber jeg med rehabilitering opptrening av pasienter før jeg begynte på TS. Du vet at noen ganger så blir jeg ringt av en fysio og du eller du blir ringt av en fysio, for eksempel med et barn med sånn medfødt benskjørhet som vi kaller for osteogenesis imperfecta en av våre diagnoser, ikke sant? Som har lett for å Brekke bein, og de må jo ha liten utfordring i kroppsøving? Ja, absolutt, og det, det har jo hendt at vi har fått noen sånne telefoner. Ja, og da er det jo gjerne.
2:32
Sånn at lærerne eller kroppsøvingslæreren er litt engstelig for å ta med den eleven med benskjørhet inn i kroppsøvingstimen.
Og da må vi jo gi noen gode råd da? Ja, men når de gjør det ja, ikke sant, for du sa at disse formålene, de som de som læringsmålene som står i læreplanen er jo ganske vide som det er. Det står ikke at de skal lære seg å spille fotball? Absolutt ikke, men det som står er jo at man skal ha kjennskap til noen idretter, sånt som individuelle idretter og ballspill aktiviteter. Men det står som du sier ikke at man skal.
3:13
Sparke fotball eller spille håndball eller basket satt der tenker jeg at læreren har et stort handlingsrom i forhold til å tilrettelegge og tilpasse aktiviteten, sånn at man også kan inkludere en elev med benskjørhet eller oi som vi sier da. Men når dere tenker det da så så ser jeg ikke helt for meg hvordan man kan tilrettelegge ballspill til at det blir trygt for en som ikke skal bli most. Da må man jo først tenke i forhold til det her målsettingene igjen. Da hva?
3:47
Hva hensikten med å skulle øve seg på å lære seg en ballspill aktivitet, og det er et lagspill, så her er det jo snakk om og så skjønne regler. Det å kunne samarbeide med andre. Og da kan læreren faktisk dele inn elevgruppen i mange små grupper. Sånn at den som har beinskjørhet for eksempel kan være på lag med 2, 3 andre istedenfor hele molja liksom og så.
4:17
Kan man bruke en myk ball som man slipper å få unødvendig, harde støt mot armer og bein og fingrene og sånn så man reduserer risikoen for å få brudd. Men samtidig så vil man jo da kunne lære det her med å skulle spille på lag og telle poeng.
4:37
Og konkurrere mot et annet lag som man setter inn noen gode regler nettopp for. Det er jo altså det i kampens hete, eller når ballspillet blir morsomt. Det er da det kanskje man er litt utsatt for å miste liksom reglene eller mister litt grep på situasjonen? Så jeg ville jo tro at det ikke bare læreren som er litt lenger. Jeg kan jo hende jeg eleven er engstelige, de de andre elevene for den saks skyld. Det er klart at alle vil kunne være redd for å bli skyld i at den eleven med.
5:11
2 i brekket i gymtimen og i kampens hete, så det må man jo også snakke om i elevgruppen. Men det her med gode regler, der tenker jeg at læreren står veldig fritt til å kunne lage regler som gjør at man unngår de her kollisjonene i sånn typiske kollisjonsaktiviteten som en ballspill aktivitet vil kunne være.
5:39
Du wenche så er det jo selvfølgelig. Vi har noen elever som sitter i rullestol og kroppsøvingsfaget er jo et fag hvor de fysiske funksjonshemningene blir kjempesynd lege. Og hvordan skal man tilrettelegge for en sånn type elev?
5:58
Ja, det kan jo virke veldig vanskelig. Hvis du ikke har noe særlig erfaring med rullestolbrukere fra før, men en kroppsøvingslærer skal kunne tilrettelegge også for en elev som sitter i rullestol. Og vi har jo noen diagnose hos oss som det tilfellet at man er rullestol avhengig og en av de diagnosene er jo ryggmargs språk. Det er det, men bare littegrann som med med rullestol sånn.
6:29
Innbyggere med at jeg har hørt at noen sier ja, men når du bruker rullestol, så er det nesten litt lettere enn når du ikke bruker rullestol.
6:38
Ja tenker du for å tilrettelegge da? Ja det, det er klart hvis at du har noe gangfunksjon.
6:47
Men også bruker rullestol for avlastning. Så vil jeg som gymlærer eller kroppsøvingslærer anbefaler hvert fall å variere bruken alt etter hva formålet med timen er, altså hvilken aktivitet man skal ha i kroppsøvingen. Så jeg tenker at det er mange ganger en fordel å ha en litt sånn type aktiv stol II gymmen ja, for da får man opp farta og og sånne typer ting som.
7:17
Ellers er vanskelig når du har bevegelseshemming og det lettere å inkludere eleven i rullestol enn uten. Hvis du har en aktivitet som krever litt fart da, men igjen, så må du jo se hva hensikten med den kroppsøvingstimen skal være. For det er klart du kan jo ha aktiviteter som.
7:36
Ikke har så høy intensitet, og som hvor formålet er noe helt annet enn fart da selvfølgelig. Og så er det jo noen som er litt redd for den farta å ha liksom eleven helt kontroll. Og når vi snakker om ryggmargs språk, så kan jo noen ganger være at de har litt skjulte utfordringer også i forhold til dette med tenkeevne eller kognisjon. Ja, rigmor språk er jo en.
8:06
Sammensatt diagnose og det vi ofte ser først. Det er jo at de sitter. Mange av dem sitter i rullestol, og da er det det fysiske man ser og tilrettelegger etter som kroppsøvingslærer.
8:21
Som må kjenne eleven med med ryggmargsbrokk litt før før man får til å tilrettelegge optimalt, tenker jeg og det som er utfordringen er ofte fordi elevene som har kognitive vansker. Det er det her med rom og retning. Altså hvis du sier Høyre, Venstre eller nå skal dere bevege dere herfra og bort til hjørnet på Høyre side av hallen, så er det ikke sikkert at den med ryggmargsbrokk klarer å oppfatte at.
8:52
Jeg skal i den retningen.
8:54
For den eleven ser at alle andre har kommet seg over nettopp, og det å komme i gang og kan være vanskelig for en som har kognitive utfordringer. Initiativ tenker du på initiativ og den her startknappen er litt effekt, så man trenger litt ekstra hjelp til å så komme i gang. Men dette her er jo ting.
9:19
Ikke så lett å få tak i har man da man har vel noen type PT rapport eller noen, man må jo få litt hjelp nesten, men ofte når det er snakk om ryggmargsbrokk, så er det kjent problemstilling når man først har kommet til skolealder, men ikke alltid.
9:44
Ja, hvis jeg hører på deg wenche så så sier du noe om at man kan lage små grupper eller klipper oppgaver II småbiter, ikke sant? Og har litt ekstra litt ekstra hensyn til den.
9:59
En eleven som har litt utfordringer med å forstå oppgaver, men det høres jo nesten litt umulig ut når du har femogtjue elever i en gymsal og alle er høyt og lavt, hva kan man gjøre liksom for å få litt hjelp? Er det noen regler som gjelder, eller hvordan gjør man det til? Ja, og så utgangspunktet så har jo alle elevene krav på undervisning i alle fag. Så lenge du går i grunnskolen, og da tenker vi barneskole og ungdomsskole en litt annen regler som gjelder når du kommer over på videregående.
Ok og hvis det er sånn at en elev ikke får optimalt utbytte av undervisningen ved tilrettelegging fra kroppsøvingslæreren i det her tilfellet, så kan man søke om noe som kalles for spesialundervisning, altså det å få inn en ekstra lærerressurs på en måte alltid være spesialundervis. Jeg har ikke mange av disse elevene en assistent for når praktiske oppgaver hjelp til både ene og det andre. Ja, og det er.
10:59
Det er helt riktig. Det er olga, og det tenker jeg at når eleven klarer å få et utbytte av den ordinære undervisningen, den undervisningen som alle elevene i klassen, din far og du klarer å følge den med tilrettelegging fra faglærer, eller ved at du har fått en assistent eller en ekstra lærerressurs inn i gruppen.
11:23
Som kan hjelpe, så trenger du ikke noe spesialundervisning. Da er du inn under det som kalles for tilpasset opplæring nettopp, men den tilpasset opplæring wenche for at det er jo veldig lett, synes jeg har hørt man sier det at man får ekstra støttelærer en assistent når man har lærevansker, men det er noen elever som også bare har fysiske vansker. Nå snakker vi om ryggmargsbrokk som har både og som kanskje har en assistent som naturlig blir med i gymsalen, men kan man også ha en?
11:57
Assistent når man bare sier bare, men hvis man bare har en fysisk utfordring da, ja, det her kan man. Og det er flere av våre diagnoser her på det her som har behov for å ha med en assistent i kroppsøvingen og i de andre praktiske estetiske fagene også som kan hjelpe med det som er utfordrende, fysisk og få til for den eleven i de ulike praktiske statiske fagene. Og det søkes det om.
12:28
Hvis man ser at det er et behov for ned.
12:31
Og den assistenten er jo til stede nettopp for at eleven da skal kunne følge den ordinære undervisningen med noe tilpasninger og litt hjelp. For da er det ikke spesialundervisning. Det er ikke spesialundervisning, og det kan være så enkelt som at man bare trenger litt ekstra hjelp i garderoben med av og påkledning for eksempel. Og så er man klar til å være med sammen med klassen i vanlig undervisning. Men hva skjer da når vi går over til spesialundervisning? Hva blir annerledes da?
13:01
Da settes det litt andre mål da justerer man på læreplanmålene sånn at den eleven har noen helt konkrete mål som er tilpasset bare for seg. Men så er det sånn at man prøver så langt det lar seg gjøre og inkludere den eleven i ordinær undervisning sammen med resten av klassen, men med litt hjelp.
13:26
Er det da vi snakker om at noen vil gå til fysioterapeut?
13:32
Ja i noen tilfeller, så vil du kanskje ha behov for å være.
13:38
Og fysioterapi behandling i stedet for, men de du har ikke lov til å frita eleven fra undervisning? Nei, så vi vil ikke det egentlig at de skal til fysioterapeut gymtimen utgangspunktet så er ikke det nå erstatning for undervisning eller er ikke noe erstatning for undervisning i kroppsøvingen nettopp, og det er viktig å skille på og som grunnskoleelev, altså i barneskole og ungdomsskoleelev, så så kan du ikke fritas fra undervisning.
14:08
Men så er det jo sånn at noen av våre diagnoser, for eksempel øy som vi snakket om i sted. Hvis du får et brudd, så vil du da ha en periode hvor du ikke kan delta i kroppsøvingen? Ja, det går det altså. Det må jo være greit? Ja, og da tenker jeg at det er mest hensiktsmessig da. Vil kanskje være at du får fysioterapi behandl.
14:32
Mens de andre i klassen din har kroppsøving. Det kan være, men jeg ser også for meg at noen med OI og gips kan fint vær med kroppsøving. Hvis kroppsøving er tilpasset, så dette kan vi ikke si noe het.
14:47
Vi kan ikke si sånn er det her. Her må du jo individuelt tilpasses. Ja, og da kommer vi inn på en viktig tema som handler om det å snakke sammen. Og hvem er det da som skal snakke sammen?
15:02
Ja wenche når du sier å snakke sammen, hvem tenker du på da? Og hvem er liksom ansvar for å dra det i gang? Og det er viktig at.
15:14
Man snakker sammen for å kunne legge godt nok til rette, og da er det sånn at kroppsøvingslæreren må kartlegge elevene sine. Hva er det eleven kan? Hvilke erfaringer har eleven med seg? Hva liker du eleven å gjøre på fritida? Og når jeg sier eleven og så snakker vi om en av våre diagnoser, sant at en av de her elevene kan ha i en av våre diagnoser? Jo, men det kan jo være det gjelder vel alle det gjelder alle, men som eksempel så tenker jeg at det er ikke så vanlig at kroppsøvingslæreren.
15:47
Snakke med foreldrene til alle sånn en og en, men når vi har når læreren har en av våre diagnoser her, så så er det lurt å snakke litt mer om. Hva går den her? Diagnosen ut på? Hva vil det si for akkurat den her eleven som har en av våre diagnoser? For vi har sjelden diagnose her på TS som vi ikke kan forvente at en kroppsøvingslærer kan så mye om, og heller da ikke skjønne at det trengs for eksempel å tilrettelegges litt ekstra for.
16:17
Mm fordi at når du sier snakker sammen, så begynte vi med i stad og da betyr det både da familien, kanskje noen andre lærere eller noen andre instanser eller kroppsøvingslærer foresatte, altså foreldrene til eleven og eleven selv også. Hvis mens elevene gammel nok, de kan jo vite hva de liker, men også fysioterapeuten. De har jo gjerne kontakt med fysioterapeut.
16:51
Og har hatt oppfølging av fysioterapeut lenge, som kjenner dem godt og vet hvilke fysiske utfordringer de kan ha. Og og da tenker jeg det er en god ressursperson for kroppsøvingslæreren og samarbeide med å snakke med i forhold til hva som er mulig å få til.
17:12
Så er det et litt artig, egentlig. Wenche tenker jeg at noe elever med fysiske funksjonshemninger eller noen av våre diagnoser har jo hørt at de synes at gym er det beste faget de har på skolen eller en av favorittfagene sine. Og det er jo artig kroppsøvinger skal jo være mye lekpregede aktiviteter i gjennom hele skolegangen, fra du begynner i førsteklasse til du går ut videregående.
17:39
Så tenker jeg det er viktig å ha noe som motiverer for bevegelsesglede og videre aktivitet gjennom livet sitt, også inn i voksenalder. Og da er det så viktig at man får lov til å prøve seg på litt forskjellige typer aktiviteter og finne noe som passer for seg og der man opplever mestring, at man får til noe og og kjenner at man er god på noe da. Og det gir jo da en glede med å være i aktivitet.
18:09
Wenche nå har vi snakket en del om barne og ungdomsskole, men hvis jeg forstår det riktig, så er det litt forskjell på fagets målsetting eller vurdering på en måte av faget når vi.
18:21
Går i de forskjellige nivåene i opplæringssystemet vårt, altså barneskole ungdomsskole videregående. Kan du si litt om det? Ja, grunnskolen, altså barne og ungdomsskole. Så har du krav på undervisning i alle fag, også kroppsøving, kronte ja.
18:41
Og så er det sånn i kroppsøving, så kan du fritas fra vurdering med karakter på ungdomsskolen og ungdomsskole. Men det må være med i faget. Du må være med i undervisningen. Du har krav på undervisning. Ja, nettopp når du begynner på videregående.
18:57
Så er det litt annet regler som gjelder. Da kan du fritas fra undervisningen i kroppsøving, men det må godkjennes med en legeattest og av rektor akkurat, sa direktør som avgjør om du får fritaket, så da står det ikke på dit karakterkort i det hele tatt. Nei, da blir ikke det faget regnet med inn i det totalen på vitnemålet. Dette så da du går ikke i noe minus.​
19:27
Noen av de her diagnosene som er oss oss? De må gjennom en del operasjoner, kanskje som gjør at man har lengre avbrekk i undervisningen sin og gjør at det er vanskelig å være med fysisk. Og da er det jo lite hensiktsmessig å sitte i en gymsal og se på at andre er i fysisk aktivitet, og at den tiden kan man bruke til noe annet enten å lese på teoretiske fag eller få behandling og opptrening.
19:58
Ja nettopp, men er det sånn at du kan delta i gym på videregående uten karakter? Ja ok, det kan man så lenge du har et utbytte av det nytteverdi av det i form av at du lærer deg hvordan du kan ta vare på egen helse, og at man finner noen aktiviteter som passer for seg og som man liker å holde på med og som man kommer til å fortsette med fremover i tid.
20:25
Ja det er jo jo ikke så lett etter kroppsøvingsfaget tenker jeg. Det er ikke bare bare tilrettelegges at alle får en positiv opplevelse.
20:34
Nei, og det skjønner jeg. Det er utfordrende og kroppsøvingslæreren har jo ganske mange elever. Man skal ta hensyn til å tilrettelegge undervisningen for, men hvis det er sånn at man har en elev med en av våre diagnoser.
20:51
Så er det veldig lov til å ringe til TS og spørre etter en av oss idrettspedagoger eller noen av fysioterapeutene, for det er vi veldig glad i når folk ringer oss og spør for da kan man formidle noe, så kanskje kan hjelpe den enkelte for å få en god opplevelse i kroppsøving? Ja, det er fint.

Informasjon

  • Faglig ansvarlig

    TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser

  • Målgruppe

    Målgrupper: Fysioterapeut, Skolepersonell

  • Sertifisering

    Uten sertifisering

  • Tid

    21 min

  • Først publisert: august 2022
    Sist revidert: august 2022

Sist oppdatert: 2. februar 2023