Aktivitetspodden Episode 1

Hvordan er det å være aktiv med en sjelden diagnose? I denne episoden møter du fysioterapeutene Olga de Vries og Kerstin Lundberg Larsen. Begge har lang erfaring med en rekke sjeldne muskel-, skjelett- og bindevevsdiagnoser og er vant til å få spørsmål fra fagpersoner som jobber med disse gruppene. Dette er første episode i denne serien, og vi anbefaler at du hører den først.

Hei jeg hei, nå skal vi lage podcast Kerstin. Ja, det skal vi.

0:15
Det er litt morsomt fordi at det her er vi jo tenkt på ganske lenge. Ja, men nå plutselig er disse pandemiene, så er det på tide. Vi har jo ikke noe annet å drive med. Nei, det kan du sove.
0:30
Men det begynte bare sånn at vi skal sitte og prate rundt. Nei, vi må jo snakke om noe vettugt, og da har vi jo tenkt at vi får jo så mange spørsmål om dette med fysisk aktivitet og sånn, men du først får vi begynne. Hvem er du egentlig? Hvem er? Ja jeg heter kerstin Lundberg Larsen.
0:50
Jeg fysioterapeut ja jobbet på teres kompetansesenter for sjeldne diagnoser og jobbet jeg en liten evighet eller nei, ikke så lenge som du ja begynte her i totusenogtolv. Det er sant fordi at jeg har jo jobbet her helt siden totusenogfire og jeg heter jo ålgård pris og jeg er også fysio og har vel jobbet på sunnaas i all tid før det og nett som deg det er sant men har potere så har vi liksom en ansvar for.
1:20
Litt annen del enn det som man har på sunnaas, for da har man jo rehabilitering, mens her har vi liksom livsløpsperspektiv. Det for folk blir født til de ja blir 100, tror jeg de setter grensen da kunne ikke være med lenger. Vi får øke den 100 årsgrensen snart tror jeg vi får se.
1:38
Men i hvert fall så jobber vi med et gjeng diagnose som er sjeldne mm.
1:46
Og da er du sånn du jobber med noen? Ja, for det fikk ja, for nå er det sånn på tv, så man deler det inn liksom at man har sjeldne bensykdommer.
1:59
Og der faller jo inn litt sånn alle disse typer skjelettdiagnoser de som har kortvokste på grunn av den genetisk forandring og de som har forandring i ben. Om de har noen sånne kule sykdommer eller sånn som som oi som har medfødt benskjørhet på en måte for å si det litt sånn lett og de diagnosene vi, men vi har jo amp, c og som er som medfødt bøyde og stive ledd. Ja, det derimot har en blanding av litt forskjellig, har en blanding av litt forskjellig II midten.
2:31
Og da er det blant annet at bindevevs diagnosene.
2:37
Som er den som har ofte løs.
2:42
Salen noen kan ha m.
Problemer med at man har kjørt kar i kroppen, og man kan få problemer med at av arter til eksempel utvider seg jo kan sprekke.
3:05
Det er en gruppe, og så har vi dus med live, som er man født med.
3:14
Mangel på arm eller ben eller på dere? Ja, men hva ja kan de både ha armer og beinet fordi mangler? Men det manglet litt både på mobilen.
3:27
Og så er det da rygg meg språk, men det er jo nevrologi. Det er noe helt annet. Ja, det er på en måte litt annen eller så, men det passer jo fint for meg å jobbe med meg. Spesialist innover logisk fysikk har blitt nettopp mens du er jo.
3:45
Ja, jeg er spesialist i barnefysioterapi. Ja, og det er jo litt logisk for meg og for at disse tingene er jo medfødt og mange av genetisk pasientene og også for så vidt en bindes tilstand som jeg heter oi osteogenesis imperfecta. Det er jo en ting som man har gjerne ekstra utfordringer. Når man er liten så går det seg litt til om man blir litt sånn vant til den måten å leve på, og så har du jo master eller har vi forsåvidt begge 2 master i helsefagvitenskap.
4:17
Ja det er også.
4:19
Men vi snakker her for at vi er fysio ja, og fordi at vi er opptatt av det å være i aktivitet, for det er så veldig helsefremmende også når man har en liten funksjonshemming.
4:40
Ja du kjerstin, altså, jeg blir ringt ganske ofte av både fysioterapeuter og.
4:48
Personer med diagnose? Ja, sånn vil vi vet det liksom hva som er lurt å gjøre da når det gjelder fysisk aktivitet? Ja, det stemmer det. Det blir jo ganske mange av sånn ringer. Ja, det er det. Det er. Det er vanskelig å komme i gang og noen eller ganske mange synes jeg egentlig er litt redd.
5:10
Enten for at man har smerter. Man har en irfan hit fra oppveksten til eksempel at det er å være litt forsiktig. Ja, man skal være forsiktig og eller at det var alt for hardt og du hadde mye vondt og du? Ja, og så synes du ofte kanskje at det var kjedelig, for det er jo veldig mange som har de første erfaring med fysisk aktivitet i gymtimene.
5:40
Som er litt mer strukturerte i dag, er jo barn og ungdom på trening og sånn. Men men jeg tror mange av de som har voksne nå de har ikke hatt så mye fritidsaktiviteter som.
5:50
Håvard jane det er det var veldig forskjellig da. Ja da, men det som jeg kom og tenke på nå det er en liten digresjon, men jeg var og trente en gang med med min svigerinne, og da så kan vi trene så hardt som vi gjør nå, og det er litt artig for at hun er jo.
6:08
Aktiv og er vant til å trene som mange har liksom sånne litt sperre, kanskje for å belaste kroppen. Men er det noe farlig for si disse her med bindevev dda bindevevssykdommen som kan som du sa at de kan være også har problemer med årene og av arter, altså den der store årene som går ut av hjertet og det som er viktig å huske på er jo at alle har gått av å være et fysisk aktive.
6:41
Og trene, og så er det noen da som som til eksempel har påvirkning på aorta som må forholde seg til noen anbefalinger, og den kommer vi og gå nærmere inn på en annen podcast. Det tar vi i en sånn episode som bare handler om det. Da så tror jeg det, for vi har noen på jobben vår som har litt ekstra, både interesse og masse kunnskap om ja, så vi skal nå egentlig prøve å prate om. Hva er det som?
7:14
Gjør at vi kan komme i gang. Hvor kan de finne motivasjonen?
7:17
Og så må man jo kanskje nevne det aller aller først. Det er veldig mye bedre å gjøre noe enn inget, men da er noe da kan man liksom gjøre hva som helst. Ja, det er nesten litt sånn det at om du går litt mer i hverdagen om du klarer å gå til billene eller til bussen, eller går vi mer inn hjemme, så er dere også en fysisk aktivitet.
7:48
Jo, men jeg har jo lest om dette her da, og da tenker jeg at det står jo at du helst skal få opp pulsen littegranne ville ha noe effekt, så er det er det. Er det noe poeng på en måte de det at man går til kjøkkenet eller at man står på kontoret? Eller ja, det har en liten effekt, det har det, men det er klart at klarer du og øker pulsen littegrann, så har det en større effekt. Så nå i disse hjemmekontor tider altså jeg bor.
8:19
I en leilighet som er på ett plan har ikke jeg har postkasse da som jeg kan gå til, som jeg har noen trappetrinn, men ellers er jo alt på en flate, og det vil jo mange av våre brukere som vi kaller dem. Vi sier jo ikke pasienter vi, men de brukerne som kommer til oss har jo mange har jo ganske lettvinte hus da hvor man ikke har noen trapper.
8:46
Det gjør stillesittingen som er det store hotellet mot vår helse, og vi skal jeg tro.
8:54
Myndighetene ja, for Helsedirektoratet sine anbefalinger sier jo litt om aktivitets minutter mm. Og det er ganske mange minutter de snakker om, da mellom 150 og 300 minutter i moderat intensitet per uke. Ja, selvfølgelig per uke per dag ene er å være aktiv, og et andre er å redusere stillesitting. Men er da dette her som vi gjør i hus, er det da telt som aktivitets minutter, eller er det det å unngå å stille sitting?
9:28
Ikke sant?
9:30
Du, men den bruker jeg det som ringer til deg i valget og som ønsker å komme i gang. Hva er det som er de største hindrene, tenker du?
9:46
Ja, det er jo det er litt forskjellig selvfølgelig, men det er mange. Jeg har jo mye kontakt med de som både har benskjørhet innen viss form, ikke sant? Lett for å Brekke, og så har vi de som er veldig slitne. Mange med med de tilstandene er slitne og har vondt i kroppen, så det er veldig 3 ting tenker jeg som hindrer folk at de er redd for å få mer vondt. Det er redd for å Brekke.
10:18
Og og de er så slitne fra før, at de ser ikke hvordan de i all verden skal orker dette. Jeg er enig. Jeg tenker at det er om 3 viktigste årsakene til at man ikke kommer i gang når man har en av våre tilstander da, for det er det samme i de gruppene dine at det er de 3 tingene spesielt smerte, tenker jeg man man har en erfarenhet med at det er mange ganger har blitt verre av og trene og bare fysioteket til.
10:49
Hmmm eller at man er fryktelig sliten, men har de levert ikke nok gått inn på deg? Men dette med med vondt ellers vi tar det først fordi at det er jo ganske mye forskning på at trening, gjerne styrketrening hjelper mot smerter. Men jeg har både erfaring selv og det har jo du og at man får jo vondt av å være aktiv. Man får vondt av treningen.
11:18
Og det er jo ikke så rart at man da tenker dette kan ikke være bra for meg fordi at det er jo smerter er jo ikke derfor ingenting. De sier jo noe om at det er fare på fare jeg eller alltider. Nei, det er jo litt på hva det er for type smerter da, og det er klart at om du blir støl etter en treningsøkt, så er du egentlig bare en positiv greie. Men er du sikker at det er de som er de snakker om og de er kjenner igjen det sikker på det.
11:48
Så det må man liksom finne litt ut, og jeg tenker at mange kan være spesielt med ryggmargsbrokk har mange hvilke typer av smerte og også en en.
12:00
De vi kaller for nevropatisk smerte, som er underveis systemets smerte for å si det sånn som mange av ganger i vanskelig og og behandle på en god måte, men fordi mindre smerte av å trene den type smerte blir også mindre. Mange kan få mindre nevropatiske smerter, og man og man trener, men da må man gjerne ha gjort det i en periode hvor man har fått en rutine man har fått gjort det og butid.
12:31
Så kan man føle litt litt lettelse av å vare fysisk aktiv, men at han forsvinner helt. Det tror jeg kanskje ikke at jeg tør å love henne nei, og så er det jo det er nevrogen smerte, og så har vi disse her som har i mine grupper, eller mange som har artrose lignende bilde, ikke sant? Etasje i leddene, og det kan jo være en liten blanding av en litt mer sånn betennelsesreaksjon av aktivitet at man hevelse.
13:02
I leddene e kan man få vondt? Ja, men det kan være en touch av nevrogene smerter i det, og det er ikke så farlig å få litt vondt etterpå, men det skal ikke være sånn at du er.
13:15
Plaget over lang tid? Nei da har du tatt litt for hardt? Ja, det burde du kanskje tatt det litt mindre intenst. Det er litt kortere tur eller for iprinsippet skader det ikke. Leddene er det som er nevrogene, smerter og at man kan bare gjøre og bare gjøre litt mindre neste gang at det ikke blir så gærent. Eller de tenker jeg at det er, og det er veldig lett å starte ut med veldig tanke.
13:41
At nå skal jeg komme meg i gang, og så legger man opp til et ganske tuft opplegg egentlig. Det er litt for mye rett og slett litt for mye, så det er jo tro på det å begynne med forsiktig. Ikke så langkokte ikke så høy intensitet.
14:04
Dette er en fatigue, er jo en grei som er i vinden på en måte det vi snakket mye mer om i dag enn for noen år siden. Om fatigue er jo utmattelse ja, nettopp det samme ordet, men det er ikke emmy det som utmattelsessyndrom liksom. Nei, det er det ikke. Men men jeg tror at det i mange av våre grupper er en er flere.
14:31
Som kjenner på denne trettheten en ellers i samfunnet. Ja, de er mer trøtt enn de som er trøtte av vanlig hverdag, ikke sant? Ja, og det tar litt lenger tid å hente seg inn, men det er fortsatt sånn for at i sin lille befolkning snakker vi vel om at fatigue. Det er jo en del er jo kanskje forårsaket av selve tilstanden, og det andre kan være rett og slett at du er i litt dårlig form at hvis man hadde klart å løfte sin fysiske form litt.
15:04
Så har det fattige blitt påvirket av det.
15:08
Ikke sant, så jeg tenker at nattilsyn. Ja, så du kan påvirke utmattelse ved å øke fysisk funksjon. Det er det vi tenker. Ikke sant? At vi er litt bedre oksygenopptak, rett og slett litt bedre form.
15:25
Så blir fatiguen mindre? Ja, men det har vel også innvirkning på smerter, for det er noe med arr totale overskuddet.
15:34
Men det er om igjen tilbake til hva det er for type smerte. Og ja, ja, så så jeg tror ikke at det går an å si sånn. Hvem er helt for alle?
15:43
Men for noen? Nei, det er definitivt sånn at det er.
15:48
Bra for smerter å være fysisk aktiv.
15:58
Nei.

Informasjon

Sist oppdatert: 2. februar 2023