Undringssamtalen - å finne ut hva barn tenker om en diagnose

Spesialpedagog David Bahr snakker i dette foredraget om undringssamtalen, og hvordan finne ut hva barn tenker om en diagnose. 

Kort oppsummering av innhold
Spesialpedagog David Bahr snakker i dette foredraget om undringssamtalen, og hvordan finne ut hva barn tenker om en diagnose.

Det er lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu, sier Bahr, helt siden 80-tallet. Det har vært samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål til fagpersoner, og det har vært erfaringsutveksling og enesamtaler.

Bahr sier det var noen utfordringer ved denne type diagnoseformidling. Noen av disse utfordringene har vært; kunnskapsnivå om egen diagnose, kognitiv funksjon, ulike behov pga. variasjon innen diagnosegruppen, aldersspredning, og søsken (arvelighet, bærerproblematikk).

Men så begynte vi å tenke annerledes, sier Bahr. Det er nå bedre informasjon om barnesamtalene før kurset, på foreldremøte, og det blir gitt informasjon om diagnose i samarbeid med foreldrene. Målene for samtalene, sier Bahr, er å bidra til større åpenhet mellom barn og foreldre, og gi et styrket selvbilde hvor man ser muligheter.

Når det gjelder gruppeinndeling og organisering av samtalene, sier Bahr, så har vi en gruppestørrelse på 3-5 barn/ungdommer, hvor aldersspennet er 3-4 år. Litt avhengig av alder, så varer en samtale i ca. 45 minutter.

Bahr forklarer at det er noen regler for samtalen, og en av de er at han sier «jeg har taushetsplikt, men kan bryte den dersom jeg er bekymret for deg». Her vektlegger Bahr taushetsplikten, og sier at hvis han er bekymret tar han dette opp med barnet/ungdommen i forkant, før han eventuelt snakker med foreldrene – det er viktig med tillitt. Andre samtaleregler er at det som sies i gruppen blir i gruppen, og den som har ordet må kunne snakke uten å bli avbrutt. På slutten av samtalen får gruppen vite hva som skal formidles til foreldrene om innholdet i samtalene.

Mål for undringssamtalen er å finne ut hva barna/ungdommen er opptatt av, og om de har behov for å snakke, og temaer for flere samtaler, sier Bahr. Andre mål er å snakke om det de er opptatt av, og ikke bare det foreldrene og fagpersoner ønsker å snakke om. Det å vite at de ikke er alene, å dele erfaringer, å få støtte fra andre, å få en mer positiv oppfatning om seg selv og sine muligheter og sist, men ikke minst å knytte bånd, er også mål for samtalene, sier Bahr.

Avslutningsvis gir Bahr noen tips til dere som skal ha en undringssamtale. Vær en aktiv lytter, sier Bahr, let etter hint, bruk barnas ord, ikke la hintene gå ubemerket, utforsk alle aspekter ved opplevelsen, utforsk egen tolkning, be om råd til foreldre og fagpersoner, og unngå for lange samtaler.

Foredraget ble holdt på kurset «Samtalegruppe med Barn» på Frambu i 2016.