Åpenhet og gode samtaler i familien når barn får en alvorlig diagnose

Hvordan kan familier legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler når barn får en alvorlig diagnose? Psykologspesialist Torun Vatne ved Frambu drøfter hvor åpen en familie skal, eller ikke skal være, og viktigheten av at fagpersoner og tjenesteytere kjenner prosessen familien har vært igjennom.

Kort oppsummering av innhold
Psykologspesialist Torun Vatne på Frambu snakker i dette foredraget om hvordan familier kan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler.

Vatne begynner med et sitat fra en far til et barn med en alvorlig diagnose som sa; ”kan det være lov… er det mulig å si noe sånn til barnet sitt?” Deretter drøfter Vatne hvor åpen en familie skal, eller ikke skal være, og sier at det er viktig for fagpersoner og tjenesteytere å finne ut hvilken prosess familien har vært igjennom. For å hjelpe bør vi vite hva de har vært gjennom, hvor de er nå og hva vi kan gjøre for å støtte der de er, sier Vatne.

Vatne tar deretter opp usikkerheten i jakten på en diagnose som mange foreldre i denne situasjonen opplever. Noen av foreldrene har allerede vært inne på internett og lest masse for å finne en diagnose selv, sier Vatne, mens du har andre som har et mye større beskyttelsesbehov og viker unna all informasjon. Noen foreldre har tillitt til hjelperne og systemet, og andre har ikke det, poengterer Vatne, og forklarer at for noen betyr usikkerhet håp, mens for andre er det terror.

Så hvordan kan foreldre få beskjeden om en alvorlig diagnose på en god måte? Vatne presenterer «SPIKES», som er en metode som handler om å formidle en diagnose.

«S» står for «setting», sier Vatne, og kan innebærer hvor foreldrene er mentalt, fysisk setting (hvem, hvor, tid plassering), og hvilke rammer som har blitt gitt på forhånd?

«P» står for «persepsjon» og handler om å vurdere foreldrenes oppfatning av situasjonen, hvilke forventninger de har, og hvilke forutsetninger de har, sier Vatne.

«I» er forkortelse for «invitasjon». Hvor mye informasjon ønsker egentlig foreldrene? Vatne anbefaler å gi et varselstegn til foreldrene om at du skal si gi dem en dårlig nyhet, slik at de får tid til å summe seg.

«K» står for kunnskap, og handler om å finne ut hva foreldrene vet og hva de trenger å vite, å vise varsomhet med fagterminologi, og ta pauser og ha korte setninger, sier Vatne.

«S» står for «summary» og er en oppsummering av hva som ble sagt, hvordan gå videre, når skal man snakkes igjen, og hvem kan man ringe ved spørsmål, forklarer Vatne.

Reaksjonene til foreldre som får som får en alvorlig diagnose på barnet sitt er forskjellig, sier Vatne. Umiddelbare reaksjoner kan være mentale med innsnevret oppmerksomhet og skjerpede sanser, emosjonelle (sterke, paradoksale eller nummen), og fysiske som utløser en ”fight or flight”-reaksjon, forklarer Vatne.

Vatne snakker deretter om diverse tiltak og støtte, hvem de utsatte kan være, ettervirkninger, og ventesorg, før Vatne avslutter med å se på hvordan foreldrene kan formidle diagnosen videre til barnet og søsken.

Foredraget ble holdt på kurset «Samtale med barn som mister ferdigheter» som ble holdt på Frambu 25. august 2016.